Sammendrag
Basert på beregningene fra TEOTIL var jordbruket den største enkeltkilden for
tilførsler av fosfor til ytre Oslofjord i 2022, med 50 % av de totale tilførslene.
Deretter fulgte befolkning (kloakkavløp) med 20 %, naturlig avrenning fra utmark
med 16 % og industri med 9 %. For nitrogen utgjorde jordbruk 40 %, avrenning fra
utmark 31 %, befolkning 25 % og industriutslipp 4 % av tilførslene. Glomma har
klart størst tilførsel av næringsstoffer til fjorden. Det ble i 2023 gjennomført
vannmasseundersøkelser ved 18 stasjoner, samt undersøkelser av bløtbunnsfauna
ved fem stasjoner og undersøkelser av sedimentforhold ved 22 stasjoner. Av
vannmassestasjonene får 14 den samlede tilstandsklassen «moderat», mens de
resterende fire får «god» tilstand. Stasjonene som oppnår «god» tilstandsklasse er
Sandefjordsfjorden og Larviksfjorden, samt de to Hvaler-stasjonene Sponvika og
Leira (Vesterelva). Det var uvanlige høye konsentrasjoner av planteplankton i 2023.
Stasjonene som er undersøkt for bløtbunnsfauna får «moderat» tilstand i
Drammensfjorden og Tønsbergfjorden og «god» tilstand ved Breiangen, Hvaler og i
Ringdalsfjorden. Det ble gjennomført ekstra analyser i forbindelse med
ekstremværet «Hans» og de påfølgende styrtregnperiodene høsten 2023, disse
resultatene er oppsummert og inkludert for hele Oslofjorden.

https://www.ytre-oslofjord.no/wp-content/uploads/2024/09/2023_Arsrapport.pdf