Sammendrag
Ekstremværet «Hans» som rammet store deler av Østlandet fra 7. til 9. august 2023 skapte alvorlige
skadeflommer, særlig i de øvre og midtre delene av Glomma- og Drammensvassdraget. I de nedre delene
av elvene var responsen mer dempet, men også her ble det registrert vannføringer som tilsvarte mellom
en 5-års og en 50-års flom. I tillegg til «Hans» var det ytterligere to styrtregnperioder i slutten av august
og slutten av september som preget miljøet i Oslofjorden gjennom høsten. Disse hendelsene, sammen
med vårflommen, som også var kraftig, sørget for at 2023 ble karakterisert som et «ekstremt vått» år på
Østlandet. Ferskvannstilførselen fra de største elvene med utløp til Ytre Oslofjord var 32 % høyere enn
2021, som anses som et normalår, og 72 % høyere enn 2022 som var et unormalt tørt år.
I forbindelse med flommene ble det i tilknytning til Elveovervåkingsprogrammet tatt ekstra vannprøver
nederst i Glomma og Drammenselva 11. og 29. august. Flomprøvene viste ingen ekstremt høye
konsentrasjoner av partikler, organisk stoff eller næringssalter, men på grunn av de store vannføringene
ble den totale stofftransporten likevel betydelig. I Glomma var månedstransporten av fosfor og nitrogen
i august 2023 den høyeste som er registrert siden ekstremflommen «Vesleofsen» i mai/juni 1995. Basert
på kontinuerlige målinger av turbiditet ved sensorstasjonen i nedre Glomma samt empirisk
sammenheng mellom turbiditet og totalt suspendert materiale (TSM) i vannprøver er det estimert at
partikkeltransporten i Glomma sannsynligvis var i overkant av 12 000 tonn/døgn under flomtoppen etter
«Hans». I løpet av tre uker i august dette året ble det anslagsvis transportert 150 000 tonn partikler ut
med Glomma. Det tilsvarer omtrent 40% av den totale transporten i 2023.
Gjennom sensommeren og høsten 2023 ble det, i forbindelse med prøvetakningen til
Havforsuringsprogrammet (FerryBox) og overvåkningsprogrammene i både Indre- og Ytre Oslofjord,
gjennomført ekstra analyser av overflatevannet i hele Oslofjorden. Det ble også benyttet satellittdata fra
Copernicus satellittene Sentinel 3 (300 m oppløsning) og Sentinel 2 (60 m oppløsning). Fjorden var
uvanlig mørk og fersk (lav saltholdighet) gjennom store deler av høsten. Satellittdataene viser at det
skjer raske forandringer i TSM, turbiditet og klorofyll-a konsentrasjonene og at det var store lokale
forskjeller, særlig i områder med stor påvirkning fra land. Effekterne fra elvene ses langt ut i fjorden med
store partikkelskyer i vannmassene. Ettersom vannmassene blandes, minsker gradvis mengden partikler i
overflaten, konsentrasjonene av TSM går ned og turbiditeten minsker. Når lysforholdene gradvis ble
bedre, la dette sammen med næringsstoffene som ble tilført med flomvannet, grunnlag for en kraftig
planteplanktonoppblomstring i oktober. Det ble observert uvanlig stor forekomst av ferskvannsarter
blant plante- og dyreplanktonet i Indre Oslofjord, Mossesundet og Hvaler i etterkant av flommene. I
tillegg til kortvarig forekomst av ferskvannsarter, er det også en mulighet for at stadig gjentatte
flomepisoder med stor tilførsel av partikler, organisk stoff og næringsstoffer kan gi framvekst av nye,
opportunistiske arter som er tolerante i forhold til omskiftende miljøbetingelser og reduserte lysforhold.
Det kan også tenkes at leveområdene for bunnlevende planter og dyr i fjorden over tid kan bli endret
som følge av økt sedimentasjon av partikler og organisk materiale fra land.
Selv om flommer er å betrakte som naturlige hendelser i ferskvannspåvirkete systemer som Oslofjorden,
kan det tenkes at økt frekvens og intensitet av flommer som følge av klimaendringer vil gi gjentatte
«forstyrrelser» som over tid kan føre til mer permanente endringer i økosystemenes struktur og
funksjon. Det er derfor viktig at overvåkingsprogrammene, som til vanlig er basert på faste
prøvetakingsrutiner, også kan inneha en fleksibilitet som tillater ekstra prøvetaking for å dokumentere
effekter av ekstremvær eller andre ekstraordinære hendelser på berørte vannforekomster.