Overvåkning av miljøstanden

Overvåkning av miljøtilstanden i Ytre Oslofjord er fagrådets hovedaktivitet og har pågått siden 2001.

Fagrådets hovedmål med overvåkningen var og er å tilfredsstille myndighetenes krav til undersøkelser ifølge Avløpsforskriften. Resultatene er rapportert i delrapporter og samlerapporter. For en samlet informasjon om resultater, se rapporter.

Toktrapporter

NIVA gjennomfører syv overvåkingstokt i året, med undersøkelser i vannmassene. Etter hvert tokt lages det en enkel toktrapport, og fra 2024 legges toktrapportene ut her.

2024 – Toktrapport Ytre Oslofjord november

2024 – Toktrapport Ytre Oslofjord september

2024 – Toktrapport Ytre Oslofjord august

2024 – Toktrapport Ytre Oslofjord juni

2024 – Toktrapport Ytre Oslofjord mai

2024 – Toktrapport Ytre Oslofjord mars

2024 – Toktrapport Ytre Oslofjord februar

Overvåkningsmetodikk

Bunnundersøkelser

Bunnen i Ytre Oslofjord kan grovt sett deles i to hovedtyper:

• bunn bestående av fast substrat som fjell og stein og
• bunn bestående av bløtt substrat som sand, leire og mudder.

Fjell og steinbunn er dominerende og viktige voksested for de fleste organismer på grunt vann i Oslofjorden. Dette er biologiske samfunn der miljøendringer ofte vil føre til endringer i sammensetningen av de biologiske samfunn. For eksempel øker mengden av grønnalger ofte som et resultat av økte tilførsler av næringssalter. Tilsvarende er ofte en heving av nedre voksegrense for bunnlevende alger vanligvis et resultat av redusert sikt i vannmassene. En endring av algesammensetningen vil også påvirke mange dyr siden mange av dyreartene er avhengige av et godt utviklet algesamfunn.

De biologiske samfunnene på grunt vann blir på de fleste av stasjonene undersøkt i fjæra, men ved et utvalg av stasjonene også ned til ca. 30 meters dyp ved dykking.

Fjæreundersøkelsene gjøres i rammer i to nivåer – øverst i rurbeltet og like under. Alle dyr og alger blir registrert i til sammen fire rammer på hver stasjon.

På de stasjoner hvor det dykkes er det nedre voksegrense for ni makroalgearter som undersøkes. Dykkeren beveger seg langs en ca. 10 m bred trasé fra maks. 30 m dyp oppover mot overflaten og nederste voksegrense for de ni artene registreres underveis. Utførelsen er i tråd med vannforskriften.

Nedre voksegrense er det nederste dyp hvor algen vokser med minst spredt forekomst, eller en dekningsgrad større enn ca. 5 prosent. Individene må være eldre enn 1 år og artenes forekomst må ikke være begrenset av bunntype. For å kunne foreta beregninger av økologisk status må tre eller flere av de ni artene bli registrert på en stasjon.

På litt større dyp er det ofte bløtbunn og dyr på bløtbunn har vist seg nyttige for å beskrive økologisk status. Derfor har mangfoldet av dyr i mange tiår blitt brukt som indikator på miljøtilstand. Bløtbunnsamfunn er rike på arter og endringer i artsmangfold gjenspeiler forurensningspåvirkninger eller andre forstyrrelser. Organisk belastning har en potensiell påvirkning på bløtbunnsfauna, enten direkte ved utslipp av organisk materiale eller indirekte via tilført næring til plankton som senere synker ned på bunnen.

De biologiske samfunnene på dypt vann blir undersøkt ved så kalt grabbing, hvor en liten del av bunnen tas opp til overflaten ved hjelp av en grabb og innholdet av dyr i prøven blir undersøkt. I tillegg tas det profilbilder i bunnsedimentene og dette kalles for SPI-prøvetaking, hvor SPI står for ‘Sediment Profile Imaging’.

Grabben tar en bunnprøve på 0,1 m² og på hver stasjon tas tre prøver. Dyrene i prøvene identifiseres og fra artslistene beregnes indekser som legges til grunn for klassifisering av stasjonens tilstand. Metoden er i tråd med vannforskriften.

SPI er en rask metode for vurdering og klassifisering av bunnkvalitet. Teknikken kan sammenlignes med et omvendt periskop som ser horisontalt inn i de øverste ca. 20 cm av bunnsedimentet. Fra bildene kan en beregne en miljøindeks (BHQ-indeks). BHQ klassifiserer bunnmiljøet etter de samme retningslinjer som EUs vannrammedirektiv, men SPI inngår ikke som en ordinær parameter under Vanndirektivet.

Undersøkelser i vannmassene

I fjordens vannmasser kan endringer skje raskt. Det kreves derfor hyppig prøvetaking for å kunne fange opp endringene og gi et representativt bilde av miljøforholdene. Vannmassene i Ytre Oslofjord er normalt blitt undersøkt syv ganger per år. I vannet måles næringssalter, temperatur, saltholdighet, klorofyll og oksygen i ulike dyp. Analyser av vannprøver utføres etter gjeldene Norske standarder

Vannmassene undersøkes fra et forskningsfartøy med en kombinasjon av direkte målinger med sonder og analyser av vannprøver fra ulike dyp. I tillegg samles det inn vannprøver fra ca. 5m dyp med det automatiske FerryBox-systemet om bord på «Color Fantasy».

NIVAs FerryBox har vært operativ i Oslofjorden siden august 2001. FerryBox består av et gjennom-strømningssystem med vanninntak på 4 m og sensorer som måler temperatur, salinitet og klorofyll-a fluorescens og turbiditet hvert minutt, tilsvarende ca. hver 500 m. Resultatene er tilgjengelige i sann tid. I tillegg kan tas det vannprøver på forhåndsdefinerte posisjoner.

Klassifisering av økologisk tilstand baseres på parameteren klorofyll a, mens oksygen, næringssalter og siktedyp brukes som fysisk-kjemiske støtteparametere. Oksygen knyttes opp mot undersøkelsene av bløtbunnsfauna.

Pågående overvåkning

For perioden 2019- 2023 har fagrådet inngått avtale med NIVA med tilhørende rammeprogram. Det blir videre hvert år utarbeidet et detaljert programmer med basis i rammeprogrammet. Avtalen med NIVA er prolongert ut 2024, og i løpet av 2024 skal det gjennomføres ny anbudsprosess.

Overvåkningsprogrammene for perioden 2019-2024 omfatter følgende:

• Kartlegging av forurensningstilførsler
• Hydrografiske og hydrokjemiske undersøkelser i vannmasser på utvalget stasjoner
• Hydrografiske og hydrokjemiske undersøkelser med automatisk prøvetaking fra fergen Color Fantasi (Ferrybox)
• Planteplankton i vannmasser
• Bløtbunnundersøkelser med SPI- kamera
• Bløtbunnsamfunn ved bruk av grabb
• Strandsoneundersøkelser
• Dykkerundersøkelser nedre voksegrense

Fagrådets overvåkningsprogram er samordnet med Miljødirektoratets Økokyst-program for Skagerrak

Programmet er i perioden utvidet med undersøkelser for Borregaard og Norske Skog Saugbrugs.

Overvåkningen tilfredsstiller kravene i Avløpsdirektivet og deler av kravene i Vanndirektivet.

Det blir hvert år utarbeidet følgende rapporter:

• Fagrapporter tilførsler og vannmasser
• Fagrapporter bentosundersøkelser
• Årsrapporter

Tidligere overvåkning

Fra 2001 til 2005 hadde fagrådet avtale med Det Norske Veritas om miljøovervåkning Programmet omfattet i hovedsak de samme parametre som nåværende overvåkning.

For perioden 2007- 2013 ble det inngått avtaler med NIVA i samarbeide med Havforskningsinstituttet.

For perioden 2014- 2018 ble det inngått avtaler med NIVA.

For en samlet informasjon om resultater, se rapporter