Jordbruk er den største enkeltkilden for tilførsler av både menneskeskapt fosfor og nitrogen til Ytre Oslofjord. Tilførsler av fosfor fra befolkning (avløp) og naturlig avrenning er omtrent like store og cirka halvparten av det jordbruk tilfører fjorden. Utslipp av fosfor fra industri er redusert de senere år, mens utslipp av fosfor og nitrogen fra befolkningen har økt. Ambisjoner om en større landbruksproduksjon og en forventet befolkningsvekst rundt Ytre Oslofjord kan medføre en ytterligere økning i uønskede tilførsler til fjorden dersom reduserende tiltak ikke gjennomføres.
De fire største vassdragene (Glomma, Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva) står for nær 90% av ferskvannstilførselen til Ytre Oslofjord og det er registrert en signifikant økende vannføring de siste årene (1990-2016). Samtidig er det målt en signifikant økning i tilførsler av nitrogen og fosfor fra tre av vassdragene (Glomma, Drammenselva, Numedalslågen), som i sin tur knyttes til den økte vannføringen.
Tilstanden for vannmassene ved stasjoner nær de åpne delene av fjorden ble klassifisert til «god» i 2017 Det samme gjaldt for Larviksfjorden og Leira ved Hvaler, mens øvrige fjordområder har forhøyede nivåer av næringssalter – særlig Drammensfjorden og Iddefjorden/Ringdalsfjorden. Drammensfjorden og Iddefjorden/Ringdalsfjorden, samt Frierfjorden har også dårlige oksygenforhold i bunnvannet, noe som også fører til at de generelt havner i en dårligere tilstandsklasse. Fluorescens- data fra «Ferryboks» indikerer at våroppblomstringen av planteplankton fant sted i mars i 2017, slik den har siden 2015, og dette anses som den «historiske normalperioden» for våroppblomstringen i Ytre Oslofjord. Etter våroppblomstringen avtok mengden planteplankton, men en ny økning ble registrert i de indre delene av Ytre Oslofjord i siste halvdel av mai 2017. I juni var det også en markant økning av planteplankton, størst i de indre deler av overvåkingsområdet. Etter dette avtok planteplanktonmengden frem til midten av oktober, bortsett fra en mindre økning fra slutten av september.
I 2017 ble det gjennomført undersøkelser av flora og fauna på hardbunn i fjæresonen (kvantitative rammeundersøkelser) på 15 stasjoner og undersøkelser av nedre voksegrense for utvalgte makroalger på 8 stasjoner. Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) ble registrert for første gang i 2014, da på 6 stasjoner. I 2017 ble det registrert stillehavsøsters på 10 rammestasjoner. Høy forekomst av kiselalger/ blågrønnalger og tarmgrønske (Ulva intestinalis) på stasjon G9 ved Sandefjord, og delvis også på stasjon G10 ved Stavern og G20 ved Hankø og G21 i Leira, er en indikasjon på næringssaltpåvirkning. Det er imidlertid ikke funnet klare sammenhenger mellom artssammensetningen på stasjonene og næringssalter målt i vannmassene i nærheten.
Beregninger av nedre voksegrenseindeksen ut fra registrering av nedre voksegrense for 9 arter, ga «god» økologisk tilstand på to stasjoner og «moderat» økologisk tilstand på 6 stasjoner.
Les hele rapporten her