Overvåkningsprogrammet i Ytre Oslofjord skal fremskaffe informasjon om fjordens miljøtilstand og tilførslene til den fra landområdene og elvene rundt fjorden. Overvåkingen har fokus på tilstanden mht. næringssalter og organiske tilførsler, det vil si eutrofieringstilstanden. Algene i fjorden trenger nærings- salter for å vokse. De trenger salter fra mange forskjellige grunnstoffer. De to kritiske er nitrogen og fosfor, fordi de trengs i ganske store mengder, men finnes naturlig i små konsentrasjoner i sjøvann. Økning i tilførselen av næringssalter fører til økt algevekst og endringer i fjordens artssammensetning. Dette fordi enkelte såkalte opportunistiske arter raskere kan utnytte det økte næringssalttilskuddet og få en oppblomstring på bekostning av andre arter. Unormalt store tilførsler av organisk materiale og sterk algevekst i vannmassene kan hver for seg, eller sammen lede til en unormalt høy grad av biologisk nedbryting av dødt materiale i bunnområdene. Nedbrytningen er oksygenkrevende og kan lede til oksygenmangel og fravær av bunndyr.

Denne rapporten beskriver og drøfter:

• tilførsler av næringssalter som fjorden mottok via elver og fra andre kilder i 2015
• undersøkelser av planteplankton samt hydrofysiske og hydrokjemiske forhold i vannmassene i ?2016
• miljøforhold på hardbunn i 2016

Jordbruk var i 2015 den største enkeltkilden for næringssalttilførsler av både menneskeskapt fosfor og nitrogen. Befolkning og industri var nesten like store for noen år siden, men industriutslippene er nedadgående for både fosfor og nitrogen i de senere år. Befolkning er en vesentlig større nitrogenkilde enn industri og viser en økning siste to år, også når det er korrigert for endringer i SSBs beregningsmetoder. Informasjonen er basert på resultater fra Teotil-modellen som beregner årlige tilførsler av fosfor og nitrogen basert på opplysninger om arealtype, kommunalt avløp, industriutslipp m.m. innen hvert statistikkområde. ?Målingene av næringssalter i de store vassdragene Glomma, Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva viser at det er en klar (statistisk signifikant) økning i tilførslene av nitrogen fra Glomma, Drammenselva og Numedalslågen til Oslofjorden. Drammenselva og Numedalslågen har dessuten en signifikant økende tilførsel av fosfor. Av de fire elvene er det Glomma som har de klart største tilførslene av både fosfor og nitrogen til Ytre Oslofjord (se figur). Fem mindre vassdrag – Aulielva, Lierelva, Mosseelva, Tista og Enningdalselva – bidrar i størrelsesorden 10% av tilførslene fra de store vassdragene. Landbruk er største kilde i disse vassdragene med unntak av Enningdalselva med en mer dominans av naturlige tilførsler.

For å opprettholde gode oksygenforhold er bunnvann i mange fjorder avhengig av at friskt tungt vann utenfor fjordterskelen jevnlig erstatter det gamle bunnvannet innenfor terskelen. Det har ikke funnet sted en større utskiftning av bunnvannet i sidefjordene til Oslofjorden siden vinteren 2010. I 2016 ble det heller ikke registret noen utskiftning av bunnvannet på vinteren og våren 2016. Det ble derimot registrert en moderat utskiftning i Hvalerområdet i november 2016 som resulterte i forbedrede forhold i bunnvannet helt inn til Iddefjorden. For mange stasjoner var det ingen endring i miljøtilstanden i 2016 sammenlignet med 2015. Det ble imidlertid på to stasjoner sentralt i fjorden (OF-2 og OF-4) registrert en reduksjon i tilstanden på grunn av økning i mengden total-fosfor. Også i Sandefjordsfjorden ble det registrert en forverring på grunn av økning av mengden nitrat og nedgang i oksygen konsentrasjonen. Generelt er situasjonen for total-fosfor bedret ved en rekke stasjoner, samtidig som stasjonene i indre Hvaler har en forbedring i forhold til nitrat. Saltholdighetsdataene indikerer en lavere tilførsel av ferskvann til Oslofjorden og sidefjordene i 2016 sammenlignet med tidligere år. Dette har stor betydning for næringssaltkonsentrasjon og planteplanktonbiomasse i vannet.

Planteplanktonet på alle stasjoner sett under ett var både i 2016 og 2015 dominert av fureflagellater. I Hvalerområdet har man tidligere år observert markant sommeroppblomstring av kiselalger, men dette var ikke tilfelle i 2016.

Samlet tilstand for vannmassene på Fagrådets overvåkingsstasjoner, basert på næringssalter, klorofyll a og oksygen, vinter og sommer på hver stasjon i 2016 ses i tabellen nedenfor.:

I 2016 ble det på 15 stasjoner gjennomført undersøkelser av flora og fauna på hardbunn i fjæresonen (kvantitative rammeundersøkelser) og undersøkelser av nedre voksegrense for utvalgte makroalger på 12 stasjoner. Det ble også foretatt undersøkelser av flora og fauna på hardbunn i fjæresonen (semi- kvantitative fjæresoneundersøkelser) på 4 stasjoner i Hvalerområdet (finansiert av Borregaard AS)

I 2014 ble stillehavsøsters (Crassostrea gigas) registrert for første gang på 6 stasjoner. I 2016 ble det registrert stillehavsøsters på så mange som 11 rammestasjoner og 2 fjæresonestasjoner. Høy forekomst av kiselalger/blågrønn-alger og mye tarmgrønske (Ulva intestinalis) i fjæresonen på stasjon G9 ved Sandefjord, G10 ved Stavern, G21 ved Hvaler er en indikasjon på næringssaltpåvirkning. Det er derimot ikke funnet sammenhenger mellom artssammensetningen på stasjonene og næringssalter målt i vannmassene.

Beregninger av nedre voksegrenseindeksen ut fra registrering av nedre voksegrense for 9 arter, ga «god» økologisk tilstand på 6 stasjoner, «moderat» økologisk tilstand på 5 stasjoner og «dårlig» økologisk tilstand på stasjon G14, Bevøya ved Son: