Sammendrag: Ekstremværet Hans som rammet store deler av Østlandet fra 7. til 9. august 2023 skapte alvorlige
skadeflommer, særlig i de øvre og midtre delene av Glomma- og Drammensvassdraget. I de nedre
delene av elvene var responsen mer dempet, men også her ble det registrert vannføringer som tilsvarte
mellom en 5-års og en 50-års flom. I tillegg til Hans var det ytterligere to styrtregnperioder i slutten av
august og slutten av september som preget miljøet i Oslofjorden gjennom høsten. Disse hendelsene,
sammen med vårflommen, som også var kraftig, sørget for at 2023 ble karakterisert som et «ekstremt
vått» år på Østlandet. Ferskvannstilførselen med elvene var hhv. 32 % høyere enn 2021, som anses som
et normalår, og hele 72 % høyere enn 2022 som var et unormalt tørt år.
I forbindelse med flommene ble det i tilknytning til Elveovervåkingsprogrammet tatt ekstra vannprøver
nederst i Glomma og Drammenselva 11. og 29. august. Flomprøvene viste ingen ekstremt høye
konsentrasjoner av partikler, organisk stoff eller næringssalter, men på grunn av de store vannføringene
ble den totale stofftransporten likevel betydelig. I Glomma var månedstransporten av fosfor og nitrogen
i august 2023 den høyeste som er registrert siden «Vesleofsen» i mai/juni 1995. Basert på kontinuerlige
målinger av turbiditet ved sensorstasjonen i nedre Glomma samt empirisk sammenheng mellom
turbiditet og suspenderte partikler (SPM) i vannprøver er det estimert at partikkeltransporten i Glomma
sannsynligvis var i overkant av 12000 tonn/døgn under flomtoppen etter Hans. I løpet av tre uker i
august dette året ble det anslagsvis transportert 150 000 tonn partikler ut med Glomma. Det tilsvarer
omtrent 40% av den totale transporten i 2023.
Gjennom sensommeren og høsten 2023 ble det på grunn av flommene i etterkant av Hans gjennomført
ekstra analyser av overflatevannet i hele Oslofjorden med satellitt, FerryBox-systemet og i forbindelse
med prøvetakningen til Havforsuringsprogrammet og overvåkningsprogrammene i både Indre- og Ytre
Oslofjorden. Disse analysene viste at fjorden var uvanlig mørk og hadde lav saltholdighet gjennom store
deler av høsten. Det var de to styrtregnperiodene i slutten av august og september som hadde størst
påvirkning på miljøet i fjorden. Ettersom mengden humus-stoffer ble blandet ut ble det gradvis bedre
lysforhold og næringsstoffene som ble tilført med flomvannet la da grunnlag for en kraftig
planteplanktonoppblomstring i oktober.