Overvåkningsprogrammet i Ytre Oslofjord skal fremskaffe informasjon om fjordens miljøtilstand og tilførslene til den fra landområdene og elvene rundt fjorden. Overvåkingen har fokus på tilstanden mht. næringssalter og organiske tilførsler, det vil si eutrofieringstilstanden. Algene i fjorden trenger nærings-salter for å vokse. De trenger salter fra mange forskjellige grunnstoffer. De to kritiske er nitrogen og fosfor, fordi de trengs i ganske store mengder, men finnes naturlig i små konsentrasjoner i sjøvann. Økning i tilførselen av næringssalter fører til økt algevekst og endringer i fjordens artssammensetning. Dette fordi enkelte så kalte opportunistiske arter raskere kan utnytte det økte næringstilskuddet og få en oppblomstring på bekostning av andre arter. Unormalt store tilførsler av organisk materiale og sterk algevekst i vannmassene kan hver for seg, eller sammen lede til en unormalt høy grad av biologisk nedbryting av dødt materiale i bunnområdene. Nedbrytningen er oksygenkrevende og kan lede til oksygenmangel og fravær av bunndyr.

Denne rapporten beskriver og drøfter:

• Tilførsler fjorden mottok via elver og fra andre kilder i 2014
• Undersøkelser av planteplankton samt hydrofysiske og hydrokjemiske forhold i vannmassene i 2015
• Miljøforhold på bløtbunn i 2015

Kartet viser hvilke stasjoner som ble undersøkt i 2015:

Jordbruk var den største enkeltkilden for næringssalttilførsler av både menneskeskapt fosfor og nitrogen i 2014. Befolkning og industri var nesten like store for noen år siden, men industriutslippene er nedadgående for både fosfor og nitrogen i de senere år. Befolkning er en vesentlig større nitrogenkilde enn industri. Utslipp fra befolkning synes å ha hatt en liten økning i 2014, men her har det også vært noen metodiske endringer i beregningen fra Statistisk Sentralbyrå som har dratt i den retning. Informasjonen ovenfor er basert på resultater fra Teotil-modellen som beregner årlige tilførsler av fosfor og nitrogen basert på opplysninger om arealtype, kommunalt avløp, industriutslipp m.m. innen hvert statistikkområde, som representerer minste arealenhet i modellen.

Målingene av næringssalter i de store vassdragene Glomma, Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva viser at det er en klar (statistisk signifikant) økning i tilførslene av nitrogen fra Glomma, Drammenselva og Numedalslågen til Oslofjorden. Drammenselva og Numedalslågen har dessuten en signifikant økende tilførsel av fosfor.

Av de fire elvene er det Glomma som har de klart største tilførslene av både fosfor og nitrogen til Ytre Oslofjord:

Konsentrasjonene av nitrogen i fjordens vannmasser var omtrent som tidligere år vinterstid, før oppblomstringen av planteplankton startet. Senere på året, i forbindelse med nedbørperioder som ledet til økt avrenning til fjorden og ferskere vann i overflaten, ble det registrert perioder med økning i næringssaltkonsentrasjoner (nitrogen og silikat) ved flere stasjoner – om sommeren i indre Hvaler og på høsten i de indre deler av Oslofjorden. Tilførslene av næringssalter i disse periodene resulterte i gode vekstbetingelser for planteplankton.

Planteplankton består hovedsakelig av encellede, mikroskopiske alger som svever mer eller mindre passivt i de øverste 10-15 meter av fjordens vannlag hvor det er tilstrekkelig med lys til algenes fotosyntese. Planteplanktonet reagerer raskt på endringer i fjordens vannkvalitet. I 2015 var mengden av planteplankton (biomassen) i Ytre Oslofjord moderat, og i sommerperioden var den mindre enn det som er observert i de foregående år. Høsten 2015 fant det imidlertid sted en stor oppblomstring av planteplankton i hovedområdet av Oslofjorden, fra Drøbak og ut til Missingen, mens det i sidefjordene kun var moderate mengder.

De av sidefjordene til Ytre Oslofjord som har grunne terskler eller flere bassenger, slik som Iddefjorden og Frierfjorden, er ekstra sårbare for forurensning fordi utskiftingen av bunnvann er sjelden og uregelmessig, samtidig som den er nødvendig for å få inn friskt oksygenrikt vann som kan erstatte det gamle bunnvannet. Det fant ikke sted noen større utskiftninger av bunnvannet i sidefjordene i løpet av vinteren og våren 2015. I Iddefjorden og Frierfjorden har det ikke funnet sted noe utskiftning av bunnvannet siden vinteren 2010 og oksygentilstanden i de to fjordene er svært dårlig.

Samlet tilstand for vannmassene vinter og sommer på hver stasjon i 2015. Fargen angir miljøklasse:

I mai-juni 2015 ble miljøforholdene på leirbunn/bløtbunn undersøkt ved hjelp av bunndyrundersøkelser på 10 stasjoner hvor prøver ble samlet inn ved grabbing.

Den økologiske tilstanden for bunndyr ble etter vannforskriften klassifisert til dårlig i Iddefjorden, men god i Ringdalsfjorden. De tre stasjonene i disse to fjordene hadde høyt innhold av organisk karbon (TOC) og lukt av sulfid (H2S) i bunnsedimentet, og fremstår derfor som tydelig forurenset (organisk belastet). Tilstanden i Ringdalsfjorden har vist en forbedring, fra moderat i 2001 til god i 2015. I Hvaler-området får stasjonen nærmest Glommas munning moderat tilstand, mens de to stasjonene lenger ut får god tilstand. Alle de fire stasjonene i Ytre Oslofjord (OF-stasjonene) hadde god økologisk tilstand for bunndyr. Resultatene fra tidligere undersøkelser i Ytre Oslofjord tyder på en forbedring i økologisk tilstand fra 1997 til 2001, mens den i de påfølgende årene frem til 2015 har vært tilnærmet uendret.

Økologisk tilstand på leirbunn/bløtbunn på 10 stasjoner i Ytre Oslofjord 2015: